Selveste 8-årsdagen ble som seg hør og bør en motorsykkeldag. Rett vest for Førde helt ytters mot det store havet ligger Illevika. Og veiene dit er verdt en kjøretur på to hjul. Og det var helleristninger der. Det skulle være en kort dag så vi fikk tid til å markere jubileet. Det var planen. Og som så ofte før, så ble det ikke sånn.
Ikke fant vi helleristningene. Og lengre spaserturer med kjørebukse og kjørestøvler i ulendt terreng, er sjelden vellykket i 25+. Så vi innså nederlaget og satte kursen mot Askvoll. Enda flere fine veier for oss på 2 hjul. På fergekaia fant vi polutsalget og en halvflaske prosecco ble ervervet. Kvelden var reddet.
Solveig hadde sett at stedet Haugland var innen rekkevidde litt sørover. Det måtte vi selvfølgelig sjekke opp. Der fant vi Røde kors sitt flotte anlegg med skole for International Baccalureat (IB), leirskole og rehabilitetssenter. Ikke så mye for oss å gjøre der, men det er morsomt å ha vært der. På veien ut igjen måtte vi ta en stopp for å avfotografere. Og da ble det en is og en hyggelig samtale med en fra Kristiansund som hadde med samboer’n på hennes første MC-tur på veeeldig lenge. Hyggelig prat om MC-livet og alt det kan medføre. Og det var da vi oppdaget et den korte kjøredagen ikke var så kort.
Den raskeste ruta tilbake ble lagt inn, men «uheldigvis» hadde vi fått tips om en avstikker. Den Trondhjemske postvei kom brått etter den lille brua og sånt er vanskelig for oss å overse. Så inn bar det og for en herlig avstikker. Smale snirklete veier, grantreportaler og herlige variasjoner i lende og utsyn. 12 km tok det før vi var fornøyde og satte kursen tilbake igjen. Uforglemmelig.
Slitne, lykkelige og mye senere enn planlagt, kom vi oss omsider tilbake til Førde for litt hjemmelaget middag og prosecco. En herlig 8-årsdag eller 96 måneder som vi liker å kalle det. Livet er godt på 2 hjul.
