Førde vandrerhjem har blitt denne sommerens første «pustepause». Som for oss betyr at vi slipper å pakke før vi drar på tur. Men tur blir det selvfølgelig. Solveig hadde funnet en fin rundtur som vi begge likte. Så da ble kursen satt i retning av Gaularfjellet. E39 til vi tok av på fylkesvei 13. Og veien var fin, svingene morsomme og været strålende. Men kanskje litt kort – trodde vi!
Men det vi hadde kjørt var jo bare ingressen. Etter litt høyfjellsfølelse langs en elv med fosser og fall kom vi til Utsikten. En av Nasjonale turistveiers flotte kreasjoner. Og der begynte serpentinene. Utsikten var som vi forventet. Praktfull. Deilige svinger ned og herlige brede daler med mye spennende å se langs veien. Imponerende steinbygninger, flotte godt holdte gårder og et bygdelandskap som fryder øyet.
Så kom vi til Sognefjorden og svinset og svanset til vi nådde Balestrand ferjekai. Tid for lunch etter grundig polstring med solfaktor 30 for Solveig og 50 for meg. Innpåslitne måker klarte ikke å ødelegge idyllen. Og det tilårskomne danske ekteparet i en Granada 31 som skulle seile hjem til Danmark etter at båten hadde ligget Coronafast ett år i Norge, var et hyggelig innslag.
Tilbake til Førde valgte vi å følge Sognefjorden til vi kom til den nesten 8 km lange Høyangertunellen. Og da ble det en pustepause i Høyanger. Og E39 tilbake til Førde ble en behagelig avslutning på dagens 21 mil. Deilig å kjøre på flotte veier nesten uten trafikk.
