Vi kjører jo mange småveier og de vi må kjøre tilbake igjen kommer relativt hyppig. Likevel ble jeg litt forundret når Solveig var så ivrig på at vi skulle til Fjærland. Så, når vi kom dit ble alt så mye mer forståelig. Bøker og traktorbæsj i mengder. Og det var ikke etterlatenskapene hun var mest interessert i 
