Gårsdagen var en hviledag og sjekk av nærmiljøet resulterte i denne turen: kortversjonen er Tau- Hjelmelandsvågen-Jørpeland-Tau.
Dette ble en herlig runde på mange små, smale, svingete og morsomme veier. Vi startet på nasjonal turistvei og da vi kom til Tysdalsvatnet ville vi kjøre gamleveien istedenfor tunnel. Hurra, tenkte vi, men obs, en bom. Kommer vi forbi? Å, jada. Vi skjønte etter hvert hvorfor veien var stengt. Med tydelige skader fra ras og mange smale partier egnet den seg bare for syklister og motorsyklister. Jammen fikk vi lirket oss forbi bommen i andre enden også.
Etter morsomme svinger over fjellet endte vi på gjestehavna i Hjelmeland i strålende solskinn. En herlig medbragt lunch med fin utsikt. Blant annet 2 av 3 ferger som ligna veldig på «broer». Og en tysker i bobil som stolt dro opp en fin makrell.
Randøy på retur var en kupert og morsom øy med fullt av snurrete veier, sauer, kuer, frukttrær og bær. Ølesund med Randøy handel kunne bistå kunder som kom både landeveien og vannveien. Vi spiste is.
Etter at vi hadde passert Tysdalsvatnet så viste GPS’en en «snarvei» over fjellet. Og der fant vi ekte fjellidyll med herlige heier, flotte koller og lykkelige kuer. En fin avstikker. I enden av veien lå Jørpeland som konsekvent ble kaldt Rølpeland under hele turen og der fant vi Ryfylke bakeri & konditori. Vi må jo kose oss litt.
Så bar det tilbake i retning Tau igjen med en ny «omvei» som vi er så glade i. Heiabakkene ved Solbakken så spennende ut. Og det stemte. Halvveis opp i bakken kom regnet så vi fant oss et busskur for å ordne bekledningen. Deretter bar det opp på Hellandsheiene som vi fulgte til vi traff på FV520. Herlig annerledes område og en morsom omvei. Tilbake på Bryggerihotellet ble det en rask middag før vi smakte på et par av de ølene vi ikke fikk smakt på i går. En typisk «hviledag».
