Omsider var dagen kommet for å ankomme sommerferiens siste destinasjon i lengdegrader. Tromsø var i sikte og det ble en fin dag å ankomme på.
Det begynte med en tidlig fergetur fra Botnhamn til Brensholmen. En 45-minutterstur på stille vann i deilig vær. En god start på sjarmøretappen. Vi fulgte Leirstrandvegen (FV858) sør på Kvaløya og passerte Mjelde. Vi tenkte straks på sangen til Terje Nilsen, men han synger om stranda Mjelle rett nord for Bodø. Men siden vi ikke visste det når vi passerte så lagde vi oss vår helt egne historier om det – sånn der og da. Selv om Solveig hadde en erindring om at han så inn i Lofotveggen. Alt Solveig vet!
Vi rundet Kvaløya og kom inn mot Tromsø fra vest via FV862 fra Kvaløysletta. En nærmest majestetisk følelse i det fantastiske været. Stille og rolig tuslet vi innover til vi endte opp i et genialt tunnelsystem som ledet oss lukt inn i – sentrum! Med adkomst fra både her og der. Og med mulighet for å kjøre rett inn i parkeringshus fra tunnelsystemet. Hvorfor har ikke flere norske byer en løsning som dette?
Vi måtte som seg hør og bør en tur innom Ishavskatedralen. Rorbua måtte oppleves for en følelse av den fordums glansdager på NRK i beste sendetid. Og hotellet Enter City Hotell lå lukt i sentrum så alt var innen rekkevidde. Også Mack bryggeripub. Vi var klare for å «gjøre Tromsø!»
