Grand Oak Manor, Binsar, Uttarakhand, India
For noen fantastiske dager vi har har hatt med veier som bare består av sving på sving, nydelig indisk mat, en natur som tar pusten fra deg og et folkeliv jeg ikke hadde forestilt meg. Vi sover på fasjonable steder (enn så lenge) og mangler ingenting. Og det som vi måtte ønske som ikke er der, det får de tak i. No problem er mantraet.
Veiene vi kjører har stort sett asfalt av meget varierende standard, og veibredden er så ymse. I dag kjørte vi en veistubb på ca 500 m med stein, jord og grus med krappe svinger bratt oppover. Ikke visste jeg at jeg klarte å kjøre på sånt underlag 
Men det mest imponerende er sjåføren vår i følgebilen (en van minibuss). Han følger oss på de mest sinnsyke veier.
Trafikken her og kjørekulturen er helt vanvittig sett ut fra norsk standard. Venstrekjøring er greit, men forbikjøringer i alle mulige varianter tærer hardt på våre innlærte norske kjøremønstre. Én ting vi har lært oss er å tute i alle uoversiktlige svinger (altså hele tida), være forberedt på alt: kuer, partytelt midt i svingene, tette menneskemengder, busser og lastebiler der du ikke skulle tru.
Men etter noen kjøredager ser vi system i galskapen, og med stor fleksibilitet kommer alle seg fram før eller seinere. Bare så det er nevnt: rygging er egentlig ikke noe tema her. Tur og kjør, bokstavelig talt 
